Farlig ubalanse i bedriftene

Av Rune Rinnan - 06.jul.2006 @ 12:32 - Kommentér
Gjennom medieoverskrifter er vi alle gjort kjent med skandalene i Enron, Worldcom, Scandia, Finance Credit, - og nå sist ved vannverket på Romerike. Denne typen økonomisk kriminalitet fra betrodde medarbeidere ryster den norske folkesjelen. Bedriftenes retningslinjer for styring og ledelse (corporate governance) brytes med svært negative konsekvenser for bedriftenes eiere, ansatte, leverandører, partnere og kunder.

I mindre målestokk og i mindre norske bedrifter opplever vi daglig hvordan særgruppers kamp for egne interesser kan skape ubalanse og verdiforringelse for bedriftens øvrige interessenter. I slike sammenhenger ser vi hvordan bedriftens retningslinjer for styring og ledelse tøyes eller brytes i kamp for egne interesser. I forhold til de store økonomiske skandalene nevnt ovenfor er dette bagateller.

Den relative verdiforringelsen dette fører til kan likevel bli betydelig for de dette går ut over. For å sikre maksimal verdiskapning for alle bedriftens interessenter er det derfor viktig å holde oppsyn med og å korrigere brudd på bedriftenes rolle- og ansvarsdeling, samt brudd på rapporterings- og kommunikasjonslinjer.  

Ledere som beriker seg på bekostning av eiere, ansatte og andre har skapt overskrifter. Men vi bør også være klare over at andre nøkkelspillere i bedriftene kan forrykke store verdier i kamp for egne interesser. Med erfaring fra Venture og Private Equity er vi vel kjent med at gründere ofte kjemper hardt for å beholde egen kontroll over bedriften - ofte til skade for selskapets totale verdiskapning. Enkelteiere kan også forsøke å påvirke bedriftens utvikling til fordel for egne interesser, og på bekostning av andre.

Under bedrifters utviklingssyklus vil deres natur og kultur naturlig måtte endres. Nødvendig overgang fra produkt- og teknologifokus til markedsfokus og driftskvalitet skaper for eksempel ofte interne verdiforringende konflikter om innflytelse mellom faggrupper. Omstilling og nyskapning kan gi interessekonflikter mellom tillitsvalgte som ønsker å ivareta nedadgående virksomhet. Dette er til skade for ledelsens ønske om omstilling og ny vekst. Vi har i enkelte sammenhenger sågar kunnet observere at kampen for de eldste arbeidstakernes sluttpakker er viktigere enn bedriftens overlevelse og de yngre medarbeideres fremtid. Denne type ubalanse i bedriftenes økosystem kan virke svært verdiødeleggende og bør korrigeres med fast hånd.

Struktur- og kontrollorientering av bedriftskulturen må likevel ikke ta overhånd, slik at det viktige handlingsrommet for raske og nødvendige beslutninger blir borte. Både i kritiske situasjoner og for å unngå slike situasjoner, er det svært viktig at eiere, styre og ledelse er tydelige på roller, fullmakter og retningsbeskrivelse. Interessemotsetninger er viktig for utvikling av sunne bedrifter. Mangfold og ulik argumentasjon danner oftest plattform for gode beslutninger. Men diskusjon og beslutninger skal tas i riktige fora, slik at kortslutning og gale avgjørelser unngås. Kortslutning av beslutningsprosesser kan i verste fall føre til kostbare vedtak for selskapet på basis av feil beslutningsunderlag. Kortslutning av kommandolinjer fører dessuten ofte til uansvarliggjøring og manglende ansvar og initiativ fra ellers dyktige nøkkelmedarbeidere.   
 
Nødvendige beslutninger må likevel av og til fattes raskere enn bedriftens prosesser er lagt opp til. Det kan være livsviktig med ”lovlige ventiler” for å oppnå kvantesprang og nye verdifulle posisjoner for bedriften. Den norske janteloven koblet mot rigide beslutningsprosesser kan virke kvelende for avgjørende nyskapning. Dette gjelder særlig i større konsern der risikominimerende byråkrati og divisjonskongedømmer effektivt knekker så vel gode som dårlige initiativ.
Mental åpenhet for risikoen ved å si nei til disruptive satsinger må være en integrert del av retningslinjene for eiere, styre, ledelse og mellomledelse i enhver bedrift. Vi må ha et like naturlig fokus på risikoen ved å si nei, som ved å si ja til nye initiativ.  

Mobile Wars ? Episode II

Av Rune Rinnan - 01.jun.2006 @ 10:13 - Kommentér

Mobil IP-telefoni er neppe en bransjeomlegging, slik teleselskapene liker å kalle det. Det ser mer ut til å være starten på en ny mobil innovasjonsbølge som vil snu opp ned på etablerte globale konkurranseposisjoner. Fast IP-telefoni via bredbånd derimot, er kun ytterligere en kostnadseffektiv funksjon i en langvarig internettbølge.

 

Internett brakte for 10 år siden bredbånd ut til PC-ene. Det førte til en eksplosjon i bruksområder for PC-en, innen alt fra nettaviser til nettbank, reisebestilling, nettspill, firmainformasjon, etc. Først de siste to årene er bredbånd blitt benyttet til IP-telefoni som erstatning for fasttelefonens separate telefonlinje. Fast IP-telefoni via bredbånd kan neppe kalles visjonært, det er kun enda en kostnadseffektiv bruk av det innovative Internettet.

 

Mobil IP-telefoni kan derimot bli den utløsende faktor for å bringe trådløst, åpent bredbånd ut til mobilterminalene. Det kan føre oss inn i en ny dot.com-bølge for mobil utvikling. Bruksområdene for mobilterminaler kan få en like eksplosiv utvikling som bredbåndet førte til for PC-en. Konsekvensene av et gjennombrudd for mobil IP-telefoni vil derfor være helt forskjellig fra følgene av økt, fast IP-telefonibruk.

 

I startfasen av internettutbredelsen forsøkte ulike aktører å flytte sine eksisterende forretningsmodeller over på nettet uten å ta hensyn til sine nye kundegruppers adferd. Avisene forsøkte å ta betalt for bruk av nettavisene helt til reklamefinansiering ble akseptert både av annonsører og lesere. Posten og Telenor forsøkte også å ta betalt pr. e-post som ble sendt. Tilsvarende forsøk på taksering av ulike mobile tjenester kan forventes inntil nye mobile forretningsmekanismer finner sin form. Offentliggjøring av Microsofts mulige kjøp av et mobilreklameselskap 25. mai gir en pekepinn om retningen dette vil ta.

 

Fasttelefon er kun en kostnad de fleste forsøker å bli kvitt. Mobiltelefon derimot, er blitt nødvendig for å være tilgjengelig og for å organisere så vel dagligliv som næringsliv. I næringslivet har mobil kontaktliste, kalender og push-mail blitt den nyttige kjernen i utviklingen, slik Microsofts Word, Powerpoint og Outlook var det for utviklingen av PC-bruken. Mobilens bruksområder vil øke kraftig dersom all verdens applikasjonsutviklere kan basere seg på trådløst Internett i stedet for dagens begrensende GSM-standarder. 

 

Det åpne, trådløse bredbåndet er nøkkelen til at nye aktører kommer på banen for å utfordre mobiloperatørenes lukkede og gjennomregulerte nett. Da det samme skjedde innen trådbasert Internett, beholdt etter hvert teleaktørene deler av sine naturlige posisjoner som bredbåndsleveranser til fast pris, e-post leveranser, skreddersydde bedriftsløsninger, etc. Innholdsleverandører og applikasjonsutviklere fikk etter hvert fritt spillerom til å utvikle sine forretningsmodeller på toppen av den fastprisede internett-infrastrukturen. Det er ikke unaturlig at det samme vil skje for mobilbruk basert på trådløs internettilgang.   

 

Så lenge mobiloperatørene har hatt enerett på mobiltelefoni via sine konsesjonsbelagte lukkede nett, har mobil innovasjon og tjenesteutvikling hatt trange kår. Tilgang på mobil IP-telefoni over det åpne, trådløse Internett vil kunne endre radikalt på dette forholdet.

 

Mange aktører vil forsøke å skaffe seg posisjon innen segmentet for Mobil IP-telefoni. Flere vil tilby teknologiske løsninger, men mangle markedsforståelse og muskel. Eksisterende aktører vil tilby mobil IP-telefoni som add-on for å forsvare etablerte posisjoner (bredbånd med inkludert IP-telefoni, fast IP-telefoni, inkludert mobilbruk til kostpris, GSM telefoni med UMA roaming, etc.). I det korte perspektivet vil høyst sannsynlig vinnerne være de rå og fokuserte angripere som kun tilbyr GSM og mobil IP-telefoni med kundevolum som eneste mål. 


– Until The Empire fights back in Episode IV…


Internett-jordskjelv vil ryste mobiloperatørene

Av Rune Rinnan - 27.apr.2006 @ 09:08 - Kommentér

Internett har snudd opp ned på mediebruk, datakommunikasjon, reisebestilling og banktjenester. Nå står mobilindustrien for tur.


Veksten i tjenester og applikasjoner basert på Internett har vært formidabel de siste 10 årene - og fortsetter. Telefonsamtaler basert på pakkedata over Internett istedenfor samtaler via telesentraler gir store kostnadsbesparelser og vil gi økt funksjonalitet. Dette utfordrer nå dagens telegiganter innenfor deres viktigste marginområder.


Mobil- og IP-telefoni forventes av mange over tid å ta over all talekommunikasjon. Mobiltelefon er i ferd med å bli enerådende kontaktpunkt på jobb, og er allerede den viktigste personlige "gadget" for folk flest. Fasttelefon blir derfor uvesentlig sammenlignet med mobilen fremover. Den sterke veksten i IP-telefoni har fjernet barnesykdommer og skapt aksept for IP-telefoni i markedet. Mye tyder på at vi nå står foran tilsvarende utvikling innen mobil IP-telefoni.

 

De store mobilprodusentene leverer allerede en rekke mobile håndsett med trådløs internettforbindelse (WLAN). 75 prosent av all mobilbruk skjer på jobb og hjemme der WLAN er tilgjengelig. I tillegg øker antallet trådløse soner radikalt. Byer som London, San Francisco og Trondheim har erklært seg som trådløse Internett-soner. I tillegg har antall flyplasser, hoteller, kaféer og bensinstasjoner med WLAN-soner eksplodert. Rimelig mobiltelefoni via WLAN vil derfor bli en stor utfordring for mobiloperatørenes minuttpriser. Internasjonal samtrafikk via IP-telefoni utfordrer i tillegg GSM-operatørenes svært høye utenlandspriser.

 

Mobilselskapene klager på manglende vekst i funksjonalitet og innholdstjenester, men tviholder på lukkede nett og sære standarder (for å kunne fakturere høye minuttpriser?). Mobiloperatørenes hybridsatsing på mobiltelefoni via UMA-standarden for transport av GSM-samtaler over Internett vil neppe være særlig kostnadsbesparende. Uten full bruk av det åpne nettet vil heller ikke vekst i funksjonalitet komme. UMA-mobilen er et tydelig forsvar og en mellomløsning fra mobiloperatørenes side. Nokia og en rekke andre teleaktører er enige om at ren mobil Internettelefoni basert på den åpne SIP-standarden er fremtiden. SIP kan over tid redusere kostnadene betydelig, øke bruken tilsvarende, samt føre til applikasjonsutvikling og funksjonalitetsvekst. Det bør den eksisterende mobilindustrien innse snarest.   

 

En aggressiv mobil GSM-leverandør, som også leverer mobil IP-telefoni rettet mot utvalgte segmenter, vil raskt kunne bli en vesentlig aktør. Gjennom leveranse av både GSM-telefoni og mobil IP-telefoni vil kundene få en komplett og svært kostnadsbesparende mobiltjeneste. Tjenesten kan bygges ut trinnvis fra ordinære GSM-tjenester og manuelt styrte WLAN-samtaler, til sømløs mobil WLAN-GSM roaming.

 

TeleVenture Management har under etablering et nytt fond med et klart definert industrielt fokus mot mobil IP-telefoni. En del av satsingen fra det nye fondet vil være rettet mot etablering av et nordisk mobiltjeneste cluster.

 

Den ovenfor beskrevne utvikling innen mobil IP-telefoni ventes å endre pengestrømmene radikalt for dagens mobiloperatører. På bakgrunn av dette venter vi en kraftig konsolidering i telekommarkedet i løpet av få år. Gjennom forvaltningen av Telenor Venture-fondene har vi 13 års erfaring i å drive aktiv verdiutvikling innen en IT- og telekomsektor i kontinuerlig og kraftig endring. De store endringene som nå forventes innen mobilsektoren fremstår som en stor mulighet for et miljø med vår kompetanse og erfaring.

 

Jeg er våryr og hilser nye trådløse tider hjertlig velkommen. Ha en god dag.


Første innlegg kommer 27.april

Av Rune Rinnan - 18.mar.2006 @ 17:53 - Kommentér
Rune Rinnans første kommentar kommer torsdag 27. april.


Rune Rinnan

Telenor Venture-sjef Rune Rinnan er en nestor innen det norske venturekapitalmiljøet i Norge. Siviløkonomen Rinnan etablerte risikokapitalselskapet TeleVenture i 1993 med Telenor som eier. I 1995/96 ble privat kapital emittert med 30 prosent eierandel i Telenor Venture fra industrielle investorer. I 1998/99 ble TeleVenture Management etablert med formål å lede og forvalte Telenor Venture-fondene. Fire fond er etablert frem til 2006 med internasjonal og nasjonale investorer. Rinnan var tidligere Kjell Almskogs læregutt i ABB-systemet hvor han blant annet var CFO. Rune Rinnan har bred erfaring innenfor industri og finans og har vært med på å investere og bygge opp flere milliardselskaper som Tandberg, Eltek, Q-Free og Cell Network for å nevne noen. Han har det siste året brukt mye av sin tid som styreformann på å restrukturere Opplysningen AS.

september 2007
ma ti on to fr
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
             
hits